Arkiv for oktober, 2009

h1

Analyse av produkt: Billedbok

20/10/2009

Først vil jeg begynne med en liten forklaring på hva dette prosjektet mitt gikk ut på. Det begynte som en oppgave hvor jeg skulle ta noen bilder for å sette det sammen i en collage, men dårlig vær hindret de planlagte foto-shootene. Jeg fant da et bilde av Johanneskirken som jeg tok i fjor sommer. (Tatt nedenfra i et såkalt froskeperspektiv). Deretter begynte jeg å ”fikle” litt med det. Med denne ”fiklingen” fikk jeg en ny og bedre idé. Resultatet av denne nye ideen er da denne boken jeg skal analysere. Som sagt er den ikke helt ferdig, men det er ingen begrunnelse for ikke å gjøre litt god gammeldags analysering! :P

Innledning: I bildefaget valgte jeg en oppgave som ville innebære både foto og grafisk design. Den grafiske delen er heller underrepresentert i dette produktet. Boken jeg lager er ikke helt ferdig, men de grove trekkene er der, og kan tolkes og analyseres. Prosjektet er en bok som inneholder bilder av fem bygninger fra Bergen og Italia. Dette produktet er nok mest tilegnet spesielt interesserte i og med at ikke alle interesserer seg for kunst og kultur. Denne boken kan like gjerne være en form for turistinformasjon, hvor turistene kan se hvilke byggverk som ligger det bestemte stedet boken kommer fra, og det kan være en bok for hvilken som helst person som er interessert i kunst eller arkitektur. Sitatene hadde ikke hemmet kommunikasjonen på noen måte, på grunn av at mesteparten av dem er anerkjente personer.

Beskrivelse: På første side kan man se et byggverk, som har blitt delt opp og satt sammen til formen av en blomst. Under denne blomsterlignende formen er det en linje med skrift. På høyre side står det en tekst med anførselstegn, akkompagnert med en bindestrek med et navn etter. Under denne teksten ligger det et felt med farge, denne fargen går igjen på hele siden. Formen gjentas på både høyre og venstre side, som om den har blitt kuttet.

Side tre og fire er dekket av en tekstur, dette er begge to, og den er hel. Side nummer fem og seks består av et nærbilde av den blomsterlignende formen som vi så på side en. Den samme fargen gjentas her også, under sidetall og på kanten til venstre. Disse seks første sidene fungere som en mal på hva som følger, og alle disse tre beskrivelsene gjentas for hver side framover, for de i alt fem byggene som er representert. Den eneste forskjellen er fargene på hver side.

Tolkning: Jeg vil si at boken/produktet mitt henspeiler til både Platons tankegang om at noe skal ha en fysisk funksjon, eller skal kunne brukes, en intellektuell funksjon. Den spiller også mye på den Pytagoreiske tankegangen om proporsjoner, harmoni og orden. I mange kjente stiler gjennom tidene har det vært gjeldene med harmoni og orden i arkitekturen, derfor er dette viktig for meg å formidle ved å gjenskape bygningene og sette dem inn i en ny kontekst. Tittelen på boken ”Arkitektonisk Kaleidoskop” er også gjennomtenkt i den grad at disse gjenskapelsene av byggene kan minne om slike bilder som man ser gjennom, nettopp, et kaleidoskop. Denne formen for oppdeling har jeg forsøkt å gjennomføre i hele boken, og kan hjelpe med å skape en form for sammenheng, en rød tråd.

De blomsterformede gjenskapningene av de kjente byggene, kan gjerne assosieres med arkitektoniske ornamenter eller kaleidoskopiske bilder. Dette er akkurat de assosiasjonene jeg ville få fram i beskueren. Sitatene, som har små uttalelser fra anerkjente personer, viser også til arkitekturen eller byggverk. Dette er også med på å bygge opp under den arkitekturiske tråden i boken.

Når man skal snakke litt om fonter, så har valgt to typer. Gammel antikva, (Times New Roman) som jeg har brukt på sitatene, og en sans seriff-font (Helvetica ”Neue Haas Grotesk). Disse to fontene har sitt opphav i to forksjellige stilperioder, og bærer preg av dette. Med dette skapes en kontrast mellom det nye og gamle. Denne kontrasten videreføres av de firkantete ”grafiske elementene” mot bygningsornamentene. (”blomstene”)

Vurdering: Selv om utformingen på alle ornamentene i bunn og grunn er den samme, skaper byggets uttrykk et unikt design. Jeg føler også at de skiller seg ut, samtidig som de er lik en annen.

Jeg har lagt den uferdige boken ut på ISSUU, sånn at du kan få en formening om hvordan det endelige resultatet kommer til å ende opp: HER

h1

Hva har jeg lært i dag?

14/10/2009
Tekst

Foto: Daniel Askeland

Dagen begynte med medietimer med Grethe. Vi begynte med repitisjon, mye gammelt og litt nytt.

Startet med å snakke om ordet konvensjon. Dette førte oss inn på ganske så mange av de ordene vi lærte i første klasse, konnotasjon, denotasjon, kontekst. Ikke bare snakket vi om ordene, og hva de betyr, men i tillegg tolket vi det franske og norske flagget og så på likhetene mellom dem. Dette var mer eller mindre en liten avsporing fra emnet vi skulle snakke om. Så, vi måtte “irettesette” lektoren litt. Hehe.

Jeg kan jo begynne med en litt lang og småkjedelig oppramsing av ordene vi har gått gjennom. Så kan jeg ta en liten forklaring på noen av dem underveis.

Konvensjon – normer, dette er uskrevne regler.

Konnotasjon – Man kan si at det er “felles assosiasjoner innen en kultur, eller et folkeslag”. Assosiasjoner er mer privat, og går inn på hva man selv oppfatter altså litt mer private tolkninger.

Kontekst – sammenhengen noe settes i.

Assosiasjon – ovennevnte.

Sjanger – En gruppe hvor noe kan plasseres der alle eller nesten alle elementer er like.

Palindrom – ord, eller setninger, som blir det samme når du leser det baklengs. F.eks. “Alle reisetrette skal ete laks etter te, sier Ella.”, 1881, Otto, Ada… osv.

Epideitisk tale, forensisk tale, verk, artefakt, kulturgjenstand, allegori, symbol, ikon, indeks, representasjon.

Ikon – en avbildning av en ting, som er gjennkjennelig og som oppfattes som det det representerer.

Symbol – her må man kunne bakgrunnen av det for kunne tolke betydningen. Som f.eks. om man veiver med et hvitt flagg, dette betyr fred eller overgivelse. Du kjenner kulturen, og dette hjelper deg å forstå meningen ved det.

Indeks – Et fotspor indikerer.

Metafor – en billedgjøring av teksten, f.eks.”Hun hadde et brennende ønske”, vi vet jo selvfølgelig at et ønske ikke kan brenne. Dette blir på en måte en sterkere måte å si at hun hadde et ønske.

Allegori – Lignelser, eventyr. Gjennom eventyrene kan man lære skikk og bruk og råd.


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.